Morgenstund med buss i grunn...

Morgenbussen

Dette med morgenbusser er ganske spesielt. Morgenbussene går grytidlig før de ordinære rutene, og de går helt egne traséer. Det er ikke vanlige mennesker som tar morgenbussene, det er en egen morgenbuss-klan, som består av arbeiderfolk som begynner på jobb flere timer før alle andre.

Når man vandrer avgårde til bussen kl. 04:30 om morgenen, er det som om hele verden er død. Ingen biler, ingen mennesker og ingen fugler som kvitrer. Bare morgenbussen lever, og den er det noe hemmelig og tilslørt over. Skiltkassen viser ingen nøyaktig destinasjon, den er kun skiltet med et nummer og "Morgenbuss" og medlemmene av morgenbuss-klanen vet nøyaktig hvor den går og hvor den skal. Bussen kjører gjennom tomme gater og plukker opp medlemmer av morgenbuss-klanen. Når bussen ankommer knutepunktet, Helsfyr kl. 04:45, triller det inn flere slike mystiske busser kun merket med nummer og "Morgenbuss". Plutselig blir det et yrende liv, og det flyr folk fra den ene bussen til den andre. Så finner alle sin plass, roen senker seg og bussen er på vei igjen, gjennom atter tomme, mørke gater. Om du er morgenfugl, kan du jo ta en sightseeing med en morgenbuss en gang, bare for å føle stemningen, og gjerne få dratt der du aldri ha vært før... Noen av disse rutene har drøye timeslange traséer.

Det er ikke lett å være snill trafikant

Som trafikant ser man stadig vekk disse idiotene, som klart og tydelig tilkjennegir at de VET de er idioter, ved å slenge på varselblinkerne.

Kanskje funksjonen burde fjernes fra moderne biler?

Det nye Jernbanetorget

Det tok to år, og adskillige millioner kroner, men nå er endelig Jernbanetorget ferdig.

Nå er alt bare fryd og gammen.

Eller..?

Neida.

Det har allerede vært nødvendig med brannslukking, nærmere bestemt en asfaltklatt på et hjørne. Det har nemlig vist seg at det ikke er plass nok til at bussene klarer å komme inn på Jernbanetorget uten å legge bakhjulet oppå fortauskanten.



Jeg tror jeg skal la bildet tale for seg.

Jernbanetorget gjenåpnes søndag 26. april.

Da blir det igjen store endringer i kjøremønster for bussene fra søndag morgen, da Jernbanetorget gjenåpnes.

Linje 30, 31, 31E og 54 (vestover) kjører fra Storgata ned Nygata og inn på Jernbanetorget (som ordinært før avsperringen). Holdeplassen ligger helt fram mot Karl Johans gate og det stoppes fortløpende bakover hvis det står buss på holdeplassen allerede. Dette betyr at passasjerene må følge godt med på hvilke busser som ankommer, fordi hvis en buss har stoppet som nr 3 i køen av busser, for av- og på-stigning, stopper den ikke flere ganger... så her må passasjerene være våkne hvis de vil med bussen.

Dette må bare bli sånn pga at veibredden forbi Jernbanetorget er redusert fra 2 filer til 1 fil... dette for å gjøre det penere (greit nok, jeg kjøper den), og for å gi trikken større plass (Hææ!!! hvorfor det? Hadde ikke trikken egne skinner før?). Det betyr at det ikke er mulig for busser å kjøre forbi hverandre på holdeplassområdet, som igjen betyr at det ikke stoppes flere ganger pr buss (for å unngå kilometer med kø midt i NORGES travleste veikryss). Jeg frykter mange frustrerte og irriterte passasjerer i tiden fremover...

I motsatt retning kjøres Tollbugata helt ned til Strandgata og inn på Jernbanetorget. Holdeplassen er helt framme ved den lysregulerte fotgjengerovergangen og det stoppes fortløpende bakover hvis det står buss på holdeplassen allerede. Altså samme prinsipp her... Følg med, folkens.

Dette er alt jeg hadde foreløpig, men kanskje jeg kommer med mer etterhvert...

Nye dører på Helsfyr!

Gladmelding til alle som tar t-banen til eller fra Helsfyr med barnevogn (og for alle oss andre også, egentlig):

De gamle, trange dørene fra bussterminalen ned til t-banen er nå byttet ut med en stor, automatisk skyvedør!

Endelig skal vi slippe dører som gir uskyldige mennesker et svingslag pga fartsvinden fra t-banen. Vi skal slippe å måtte vente til alle som kom med forrige tog er kommet ut før det er mulig å komme inn gjennom dørene.

Og alle med barnevogn eller stor koffert slipper å slite med å komme seg gjennom en dør som bare er aaaakkurat bred nok.