Dagens dust: De fleste syklister

I kveld er jeg oppgitt over dere som sykler. Hver eneste syklist jeg har sett i kveld, med ett unntak, har syklet uten lys i det hele tatt. Han som hadde, burde imidlertid skifte batterier i diodelykten sin. Det var bare så vidt det var lys i den.

Solen gikk ned klokken halv ni i kveld. Jeg var ute og kjørte en time senere, og da var det stupmørkt - og mange syklister ute.

Det begynte allerede da jeg skulle kjøre ut fra parkeringsplassen. Idet jeg går inn i bilen (fra gaten, siden jeg sto parkert i kjøreretningen) blir jeg forbisyklet av en syklist uten lys som er mer opptatt av å føre en samtale på mobiltelefonen enn å følge med på omgivelsene.

Jeg satte meg inn, startet motoren, satte på blinklyset, sjekket både speil og blindsone for å se om det var klart, og svingte ut. Og holdt på å kjøre ned en syklist. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg bare skulle skremme ham, men han var helt usynlig.

Det er mørkt om kvelden. Bruk lys når du sykler.

Det er skremmende hvor mange som sykler uten lys, og minst like skremmende hvor usynlige de er, selv om de tydeligvis tror de er godt synlige.

Refleksvest er null verdt om du kommer bakfra, for da er det ingen lys som reflekteres. Altså er du usynlig. Lys er det eneste som hjelper i mørket. Det er dessuten påbudt.

Ny rekord i søplete passasjer

Det er ikke noe nytt at enkelte som reiser med bussen ikke skulle vært sluppet løs på egen hånd. De later til å tro at bussen er en stor søppelkasse. Jeg har mange bilder av søppel som er slengt på gulvet fordi det ble for langt bort til søppelkassen en meter unna, men i dag ble det satt ny rekord i idiotisk forsøpling.

Vanligvis sitter søppelfolkene bakerst i bussen. I dag satt søppelhodet på setet rett bak meg. Jeg satt lenge og hørte lyder som fikk meg til å tro at noen voldtok en plastemballasje, men det var først da jeg fikk parkert bussen på Kjelsås at jeg oppdaget hva som egentlig hadde skjedd:

Berømmelsen sprer seg

"Omnibus" er organ for Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

I augustnummeret kom jeg over denne artikkelen:

- De kan jo kjøre noe saktere enn de gjør i dag

Jeg hadde Østlandssendingen på i et annet rom (TV), og fikk med meg at Oslo Sporveier nå krever at Stortingsgata asfalteres.

Å reise med buss gjennom Stortingsgata er ubehagelig for de reisende, sannsynligvis helsefarlig for oss som kjører der (husk at jeg kjører seks kilometer i Stortingsgata på en vanlig dag), og definitivt ødeleggende for bussene.

I tillegg er det jo helt klart at det nåværende dekket blir ødelagt av all busstrafikken. Det er ikke et eneste fotgjengerfelt som har alle hellene intakte. Det er mange asfaltflekker der brostein har løsnet.

Det er allerede en måned siden en av fagforeningene raslet med sablene og truet med arbeidstilsynet. Det var tydeligvis bare en papirtiger.

Det mest provoserende var en talsmann fra kommunen som ikke så noe problem med Stortingsgata, og hånflirende foreslo at kjøretøyene jo kan kjøre noe saktere enn de gjør i dag.

Hvor sakte vil de at vi skal kjøre? Gangfart?

Hva gjør Politiet?

Politiet kjører rundt i bilene sine og poserer. De er i hvert fall ikke interessert i å slå ned på åpenbare lovbrudd som foregår rett for nesen på dem. Dette har jeg for så vidt sett flere ganger tidligere, men ikke så til de grader som i dag.

Første hendelse
Jeg var i ferd med å forlate holdeplassen Kirkeristen i Skippergata. Jeg sto og jeg sto, og jeg blinket og jeg blinket. Det var flere biler som ignorerte blinkingen, og som kjørte forbi meg.

Så dukket det opp en politibil i speilet. Den slipper meg vel frem, tenkte jeg. Det gjorde den ikke. Folkene inni var heller ikke det minste interessert i alle de som ikke oppfylte vikeplikten sin. Jeg trodde det var sett på som en alvorlig forseelse, jeg - 4200 i forenklet forelegg, og i tillegg to prikker.

Andre hendelse
Så kjørte vi noen meter lenger bort i Skippergata, til der det står store skilt om at det er forbudt for motorkjøretøyer, med unntak for a) busser i rute, og b) anleggstrafikk.

Nærmest det røde lyset sto det en varebil, som slett ikke hadde noe der å gjøre. Bak den sto nevnte politibil, og så var det meg. Da det ble grønt kjørte de to bilene over, og jeg ble stående igjen. Jeg rakk ikke over på den grønne perioden.

Politibilen stopper sikkert den varebilen litt lenger borte i Storgata, tenkte jeg, for det der er jo en svært alvorlig forseelse, som kvalifiserer til hele 4200 kroner i forenklet forelegg.

Men neida. Da jeg fikk grønt igjen var det denne rekkefølgen ved neste trafikklys: En buss, varebilen, politibilen - og meg.

Tredje hendelse
Dere kan vel gjette hvordan det gikk.

Bussen kjører rett frem, inn på holdeplassen.

Varebilen følger etter bussen.

Politibilen kjører inn i trikkesporet, og forsvinner.

Der sto jeg, da, på grønt lys, og kunne ikke kjøre inn på holdeplassen, fordi det sto en varebil og sperret plassen for meg. For å komme dit hadde den nok en gang passert et forbudsskilt, noe som kvalifiserer til et forelegg på 4200 kroner og derfor må regnes som en svært alvorlig forseelse.

Det er åpenbart for meg at Politiet har annet å drive med enn å håndheve skiltingen i Oslo. Jeg foreslår at de enten begynner å håndheve skiltene, eller at de fjerner dem.

Til slutt lurer jeg på om tjenestemennene i bilpatruljene til oslopolitiet er like tafatte om de ser andre lovbrudd i forbifarten, for eksempel knivstikking eller veskenapping. Det er kanskje ikke tilfeldig at politi rimer på apati?