torsdag 17. juli 2008

Nye billettpriser, mer veksling

1. august justerer Ruter billettprisene sine. Dette er første gang siden sammenslåingen mellom bestillerfunksjonen i Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk, og kommer i stedet for justeringene som ikke kom til vanlig tid (1. januar for SL, 1. mars for Oslo Sporveier).


Ruters nye prisliste fra 1. august favoriserer faste kunder som reiser ofte. Nødvendig prisstigning tas primært på enkeltbilletter


Det betyr at flexikort beholder samme pris, månedskort blir betydelig billigere, og enkeltbillettene stiger til 24/34 kroner for voksen og 12/17 kroner for barn (høyeste pris er kjøp hos fører). Hva som skjer med dagskort er litt spesielt, for mens Ruter skriver I Oslo blir alle periodekort betydelig billigere skriver de samtidig litt lenger nede i pressemeldingen at Takket være ekstra tilskudd fra Oslo har man imidlertid kunnet skjerme flexikort og dagskort og minimalisere prisøkningen på enkeltbilletter i Oslo. Ruter mener tydeligvis at dagskort ikke er et periodekort, og der er jeg uenig.

Nok om det.

Den nye hverdagen for oss førere blir altså en voldsom økning i veksling ved salg av enkeltbilletter. Det hadde vært spennende å se noen høye herrer forsvare den økte prisen på førersolgte billetter med tidsbesparingsargumentet denne gangen...

Som en service til både kolleger og reisende har jeg snekret sammen en prismatrise som gjør det lett å se hva man må betale for kombinasjoner av enkeltbilletter, opp til fem voksne/fem barn, for førersolgte billetter:

tirsdag 15. juli 2008

Stortingsgata - svære greier

Det er sikkert mange lesere som ikke helt har begreper om hvor mye busstrafikk som egentlig går gjennom Stortingsgata, og følgelig for et apparat det er når alle disse linjene må sendes andre veier.

Det er jo som kjent ingen fornuftige omkjøringsveier, så det som blir gjort, både i sommer og for tre år siden da Stortingsgata ble renovert, er at man legger en midlertidig asfaltstripe tvers over rådhusplassen.

Det er intet mindre enn 20 busslinjer som må flyttes, pluss nattbuss- og morgenbusslinjer. Tre trikkelinjer blir også jaget bort.

Her er en grafikk som angir de nye traseene og nye, midlertidige holdeplasser:

mandag 16. juni 2008

Endelig klart for Nye Stortingsgata versjon 2

Endelig er ventetiden over!

På mandag stenges Stortingsgata, og alle busser som normalt skal kjøre der, blir sendt over Rådhusplassen i perioden 23/6 til 17/8.

Rådhusplassen er på det nærmeste ferdigasfaltert med midlertidig bussvei. Slik så det ut i ettermiddag da jeg var nede for å sjekke forholdene (forhåndsvisningen her er bitteliten, men klikk på det for å få et betydelig større bilde):



Etter at Stortingsgata har vært midlertidig asfaltert oppå brosteinen, har vi som kjører der telt dagene. Det var lovet at brosteinen skulle bort vekk adios good riddance så fort sommerferien begynte, og nå skjer det altså.

Tre ganger tre hurra for de som har gjort det mulig, og tre ganger tre BLÆÆÆÆH til de som nettopp nå gjør akkurat den samme fadesen på Jernbanetorget.

lørdag 14. juni 2008

Teite busser

I dag har jeg kjørt en av de nye leddbussene. Dere vet, de med fire dører, de som er 19 meter lange (mot normalt 18).

Og jeg har forbannet mange kunder. Helt uten grunn, viser det seg i ettertid. Men alt til sin tid.

De nye bussene våre har en ny nødåpner ved siden av dørene. Dette er ikke de vanlige vri-rattene, men helt alminnelige knapper. Når noen trykker på en av disse knappene går det en alarm hos meg, og lufta slippes ut av mekanismen. Dørene åpnes ikke, men de kan enkelt dyttes opp siden det ikke er noe luft som holder dem lukket.

Jeg oppdaget at disse nødåpnerne ble brukt forbausende ofte. Flere ganger på hver eneste tur, faktisk. Og, da jeg begynte å legge merke til ting, alltid ved den bakerste døra.

Det er døråpnere på begge sider av dør 2 og 3 (sett forfra). Ved dør 4 (bakerste dør) er det bare døråpner på den ene siden av døra. Det ser slik ut:



Hvilken knapp er det mest naturlig å trykke på? Selvsagt den som er nærmest døra.

La oss se litt nærmere på disse knappene:



Det er fryktelig dårlig merket hva disse knappene er til, synes jeg. Det er en liten merkelapp under den ene knappen. La oss se litt nærmere på den:



Nødåpning inne i bussen skjer også ved hjelp av slike knapper, men de knappene er plassert ute av veien, oppe i taket over dørene. Hvorfor i all verden kan de ikke plasseres litt lenger ute av veien utenpå bussen?

Det har tydeligvis vært en slags beskyttelse utenpå knappen, men den er borte. Jeg gjetter på at det er vaskeautomaten som har revet den av.

Ved de andre dørene er nødåpnerknappen plassert på venstre side av dørene, selvsagt nærmere dørene enn de ordinære åpningsknappene.

Jeg opplevde også at flere passasjerer holdt på å trykke på (en av dem klarte det også, før jeg rakk å åpne døra) nødåpneren ved fordøra...

Hjernedødt design. Unnskyld, passasjerer. Skam dere, MAN.

mandag 9. juni 2008

Sutring i varmen

Til lags åt alle kan ingen gjera, diktet Ivar Aasen.

Etter at vi i mange år har fått klager fra kundene (for ikke å snakke om at vi har lidd selv) på grunn av varme busser om sommeren, kunne vi møte den siste hetebølgen med en moderne busspark hvor nær 100% har klimakontroll i hele bussen.

Jeg er sikker på at de aller, aller fleste kundene setter pris på kjølige busser når utetemperaturen strekker seg opp mot (og forbi) tretti varmegrader, men det er alltid noen som ikke er fornøyd. Og disse går ofte til avisen:



Nå er det plutselig for kaldt i bussene våre, og visstnok sitter vi sjåfører og hutrer også.

Men vi sjåfører er ikke prisgitt termostaten som styrer temperaturen i resten av bussen. Vi har tilgang til dette panelet, sommer som vinter, hvor vi setter våre egne temperaturinnstillinger for førerplassen, helt uavhengig av resten av bussen.



Dette panelet er stilt inn med klimakontroll på førerplass og i passasjerområdet, og med kald luft på førerplass. Blir det for kaldt for meg kan jeg skru på varmen... Med utetemperatur på 30 grader og stekende sol har jeg det motsatte problemet, det blir ikke kaldt nok. Jeg sitter jo faktisk der og jobber, med mye ratting og slikt, så skjorteryggen blir gjerne gjennomvåt selv om friskluftdysene blåser kald luft for full spiker.

Jeg husker meget godt tidligere somre med gamle busser uten klimaanlegg på linje 54. Jeg lengter ikke tilbake.