Syklister bøtelagt for å sykle på rødt

I gårsdagens Aftenposten kan vi lese om syklister som blir bøtelagt for å ha syklet mot rødt lys i Oslo. Politiet har hatt en av sine sjeldne storaksjoner, og har denne gangen fokusert på det de oppfatter som problemkryss der det ofte skjer ulykker som involverer syklister.

Noen av dere lesere har kanskje også sett kveldens innslag i Dagsrevyen 21/Norge i dag.

De syklistene som ble intervjuet var ikke særlig angrende; det var lite respekt for formalitetene i trafikken, og at man ble tatt var jo bare et beklagelig uhell.

I TV-reportasjen så man også at det var en møtende syklist som brøt vikeplikten overfor en av syklistene som syklet på rødt - begge syklet jo nødvendigvis på rødt, men bare den ene ble stanset; politiet hadde hendene fulle.

Problemet med slike aksjoner er at de er rene skippertak. De bidrar ikke til noen økt respekt for trafikkreglene, de har kun en midlertidig symboleffekt. Alle vet at det sannsynligvis er trygt å bryte trafikkreglene etter hjertens lyst straks aksjonen er over, og at det fortsetter å være trygt til neste budsjettår, bare man passer på å ikke treffe på en annen type aksjon.

Det er flere problemer her, og det nest største problemet er politikerne våre, som ikke ønsker å rydde opp i et sinnssvakt kaos bestående av:

1. Lovverk (inkl. forskrifter)
2. Skilting og veimerking
3. Håndheving

Før jeg gyver løs på disse, så vil jeg si hva det største problemet er. Det er trafikantenes egne holdninger til forholdet mellom seg og resten av trafikken. Vi glir stadig videre nedover i en egoismens spiral, hvor trafikkbildet til slutt bare handler om hvordan jeg best kan komme fram, og alle andre er idioter som hindrer meg i å komme to minutter tidligere fram til den avtalen som jeg allerede er forsinket til fordi jeg er en sosekopp.

Så til det som havner under politisk ansvar.

Det første problemet er det mest alvorlige. Trafikkreglene og skiltforskriften bidrar ikke til forståelse av trafikal jus. Reglene som involverer det jeg nå vil kalle «andre trafikanter» er i beste fall tvetydige, og i noen tilfeller også selvmotsigende på en måte som ikke klart tydeliggjør presedens. Trafikkreglene og skiltforskriften er nemlig laget først og fremst for biltrafikk, og all annen trafikk er klattet inn i forskriftene som en ettertanke. Alle oppryddingsforsøk har tydeligvis strandet.

Hvem kan med hånden på hjertet hevde at de vet når en syklist har vikeplikt og ikke i forbindelse med de forskjellige stedene en syklist kan oppholde seg, når det gjelder forholdet til andre trafikanter, opphør av evt. felt/merking, skifte av felt, fletting, kryssing, …

• Gang- og sykkelvei
• Sykkelvei
• Sykkelfelt
  
• Kollektivfelt
• Heltrukket hvit eller gul sperrelinje
• Fortauskant
• Fotgjengerfelt
• Sykkelovergangsfelt
• Gang- og sykkelsti
• Umerket sti
• Plener
• Skog og mark
  
• … men pokker, det er da flere kategorier enn dette?

Det kribler sterkt i fingrene, og nei, det er ikke en gammel trafikkskade, men et ønske om å få til en genuin forenkling og opprydding i trafikkregler, lys, skilter og annen veimerking. En vakker dag har man kanskje skrevet noe og sendt det som brannfakkel i VG.

Det andre problemet er ikke bra det heller. Eksempel: for ikke veldig lenge siden (men noen mannsaldre, om vi skal regne politisk levetidshukommelse) ble det foretatt en endring i skiltforskriften som skulle redusere problemet med at syklister kommer i motsatt retning inn i envegskjørte gater. «Løsningen» ble å endre unntaket for skilt 302 Innkjøring forbudt fra å tillate syklister til følgende:

302 Innkjøring forbudt
Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.

Det var en hensikt med dette: man skulle begynne å bruke underskilt som eksplisitt tillater syklister å gjøre det som før var fullstendig tillatt, og dette skulle skje på steder hvor det var tilstrekkelig plass til at man kunne møtes trygt. Det ekskluderer f.eks. steder hvor brannbiler knapt nok kommer fram mellom parkerte biler.

Et av de få unntakene er det ene kontrollstedet for torsdagens aksjon: fra Hausmanns gate inn i Torggata er det et eget sykkelfelt på høyre side, med fysisk skille fra motgående enveiskjørt hovedfelt. Det er jo strengt tatt ikke et unntaksskilt, det er jo et separat felt, hvor skilt 302 ikke gjelder. Der går det dessverre helt feil, fordi skiltingen er utydelig, og man får syklister på kryss og tvers gjennom det som politiet helt riktig har bemerket at er et av byens farligste kryss.

Et annet unntak finner man i Drammen:

Bildet er tatt av Bussemannen

Lykke til med å finne flere slike eksempler. Å skilte om er dyrt, det koster visst noen tusenlapper per skilt.

Men kanskje man skulle sett noe på merking og skilting også, vi bruker jo penger på så mange rare tiltak at vi kanskje kunne tatt oss råd til noe som var litt viktig?

Til slutt er det dette med håndheving av de reglene vi har, da.

Det er jo lett komisk at man kjører igang slike kampanjer, når politiet ellers glimrer med sitt fravær, eller når de er tilstede, glatt ignorerer blatante, risikable brudd på trafikkbestemmelsene som foregår rett foran øynene sine, eller er den parten som begår nevnte brudd selv uten noen øyensynlig årsak som kunne gjort dette forsvarlig. Det er ikke få ganger hvor jeg har sett manglende handling fra politiet eller at de har gått foran med svært dårlig eksempel i trafikken. Flere ganger kjører de like dårlig som vi liker å anklage drosjesjåfører for å gjøre. (Rett skal være rett: mange politifolk er også svært oppmerksomme og hensynsfulle sjåfører, men de plager jo ingen…)

Når man daglig ser alvorlige trafikkforseelser innenfor et lite geografisk område hvor politiet ofte patruljerer for å få narkotikaselgere til å flytte seg 250 meter, og ukentlig selv utsettes for forsøk på kvestelser i trafikken, så blir man litt matt av å se slike aksjoner som går ut på å ta en trafikantgruppe for en dag. Om det er promillekontroll, fartskontroll, rødlyskontroll, lyskontroll eller hva spiller ingen rolle.

Ja, vi trenger en holdningsendring. Men det ville være en god start å gjøre det lettere å respektere lovverket, å respektere veimerkingen, og å respektere den nødvendige håndheving som finner sted, og ikke bare avfeie det som at man var «uheldig som ble tatt».

Unibuss Lillestrøm

Ja, så er Unibuss igang med kjøringen i Lillestøm og omegn (fra 1.juli 2009).
Her er det altså snakk om 145 busser fordelt på de forskjellige rutene.

Følgende bussruter har nå blitt overtatt av Unibuss:


331, 332, 334, 336, 339, 345, 452, 361, 363, 401, 404, 411, 412, 415, 417, 418, 419, 421, 422, 431, 435, 492, 499, 843, 845, 846, 847, 848, 851, 853, 855, 872 og 884.

Veldig spent på å se fremdriften i Lillestrøm. Det virker som om det har gått ganske bra hittill. Det har vel også noe å gjøre med at det er sommer og generelt lite busstrafikk. Sånn sett var det veldig bra dato å ta over et nytt anbudsområde.

Det var som kjent endel klabb og babb nå vi tok over Tønsberg, men det hadde altså mye å gjøre med at Vestviken trafikkselskap valgte å endre hele rutetilbudet i området samtidig med overtakelsen, hvilket førte til at Tønsbergsfolket (som det også er med folk flest: ikke visste forskjell på trafikkselskap og busselskap) ble veldig misfornøyde med hele Unibuss (som i seg selv var fullstendig uskyldig oppi det hele).

Nå er det bare å gi det litt tid, og se hvordan det utvikler seg...

Morgenstund med buss i grunn...

Morgenbussen

Dette med morgenbusser er ganske spesielt. Morgenbussene går grytidlig før de ordinære rutene, og de går helt egne traséer. Det er ikke vanlige mennesker som tar morgenbussene, det er en egen morgenbuss-klan, som består av arbeiderfolk som begynner på jobb flere timer før alle andre.

Når man vandrer avgårde til bussen kl. 04:30 om morgenen, er det som om hele verden er død. Ingen biler, ingen mennesker og ingen fugler som kvitrer. Bare morgenbussen lever, og den er det noe hemmelig og tilslørt over. Skiltkassen viser ingen nøyaktig destinasjon, den er kun skiltet med et nummer og "Morgenbuss" og medlemmene av morgenbuss-klanen vet nøyaktig hvor den går og hvor den skal. Bussen kjører gjennom tomme gater og plukker opp medlemmer av morgenbuss-klanen. Når bussen ankommer knutepunktet, Helsfyr kl. 04:45, triller det inn flere slike mystiske busser kun merket med nummer og "Morgenbuss". Plutselig blir det et yrende liv, og det flyr folk fra den ene bussen til den andre. Så finner alle sin plass, roen senker seg og bussen er på vei igjen, gjennom atter tomme, mørke gater. Om du er morgenfugl, kan du jo ta en sightseeing med en morgenbuss en gang, bare for å føle stemningen, og gjerne få dratt der du aldri ha vært før... Noen av disse rutene har drøye timeslange traséer.

Det er ikke lett å være snill trafikant

Som trafikant ser man stadig vekk disse idiotene, som klart og tydelig tilkjennegir at de VET de er idioter, ved å slenge på varselblinkerne.

Kanskje funksjonen burde fjernes fra moderne biler?

Det nye Jernbanetorget

Det tok to år, og adskillige millioner kroner, men nå er endelig Jernbanetorget ferdig.

Nå er alt bare fryd og gammen.

Eller..?

Neida.

Det har allerede vært nødvendig med brannslukking, nærmere bestemt en asfaltklatt på et hjørne. Det har nemlig vist seg at det ikke er plass nok til at bussene klarer å komme inn på Jernbanetorget uten å legge bakhjulet oppå fortauskanten.



Jeg tror jeg skal la bildet tale for seg.