Enveisregulering

Det ser ut til at Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har ombestemt seg angående sykling mot kjøreretning i enveisregulerte gater.

Jeg har skrevet litt om dette i forbifarten nå nylig, og det er jo på en måte litt gledelig at man er villig til å se på saken på nytt.

Dessverre er det en del mangler og unøyaktigheter i VG-saken.

Bakgrunnen for denne saken er at det i 2004 ble åpnet for sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater. Men dette forutsetter skilting,…

I 2004 ble det ikke åpnet for det, det ble delvis gjenåpnet. Litt lenger tilbake i tid var det ikke noe forbud i det hele tatt, det var en beskrivelse i Skiltforskriften som ble endret tilsynelatende uten nøyere ettertanke.

I tillegg er det dårlig dekning for å hevde at det er forbudt å sykle mot kjøreretningen i enveisregulerte gater. Jeg siterer igjen fra Skiltforskriften:

Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.

Men ikke bare det, det er ikke noe eksplisitt forbud mot å sykle mot kjøreretningen dersom man ikke har passert skiltet. Det vanlige motargumentet mot dette under sjåføropplæringen er at skilt 526 Envegskjøring vil ha opplyst trafikanten om dette før han/hun snudde:

Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss.

En bilist vil jo - med mindre det er feilskiltet - ha passert et slikt skilt eller skilt 302. Men en syklist kan komme fra mange steder, og ikke bare en eiendom eller sted hvor man har passert noen av disse skiltene. I Oslo er det mange steder hvor en syklist kan komme inn på en vei uten å ha mulighet til å se hvorvidt en gate er enveiskjørt eller ikke. Jeg tenker ikke på at man kommer fra skauen og en godt skjult sti, hopper over et gjerde, eller liknende, men f.eks. heller at man kommer fra en godt merket offentlig gang- og sykkelsti.

Dette hindrer ikke landets viktigste trafikkorganisasjoner i å mene at syklister skal være synske (se svarene på situasjon 5, og legg merke til følgende presisering i spørsmålet: "Avstanden mellom de to kryssene er ikke gitt, men kan være lang". Per 2003 mente altså representanter med uttalerett på vegne av ATL, Vegdirektoratet, NAF, Trygg Trafikk og Trafikkforum at man som syklist har ansvaret også for skilting man ikke kan være klar over. Jeg mener at disse svarene tilsier at vedkommende personer ikke burde ha førerkort, for en så liten trafikkforståelse skaper unødig risiko i trafikken.

Dersom noen veipolitikere, -byråkrater eller polititjenestemenn fortsatt mener at syklister skal være synske, så kan jeg godt ta med disse på sykkeltur i Oslo, kjøre ut i noen gater, og be de peke for meg hvordan jeg kan vite hvilken kjøreretning som er lov i dag. (Samtidig kan vi godt ta en liten titt på sykkelfeltenes merking, bredde og grad av respekt for disse blant andre trafikanter.)

Jeg ønsker meg en ny form for skilting av enveiskjøring som ikke baserer seg på et skilt som heter "Innkjøring forbudt" og synske trafikanter.

Jeg ønsker meg en skilting som tydelig markerer hva tillatt - eller kanskje anbefalt - kjøreretning er, også når man kommer fra gang- og sykkelstier. Så kan vi heller kanskje skaffe oss skilt hvor det står "sykling ikke tillatt" der hvor det virkelig kan være farlig, kanskje noen flere da gidder å respektere skiltingen også.

Jeg ønsker en nyskriving av trafikkreglene som lages med utgangspunkt i at veiene er til for flere trafikanter enn bilistene, at annen transport blir fullverdig. Ikke glem alle som nå bruker rullebrett (skateboard), rulleskøyter, rulleski, eller hva de nå skulle finne på å bruke!

Jeg ønsker meg at man ved gravearbeider og andre arbeider som sperrer gang- og sykkelsti/-vei eller fortau setter opp skilt om dette langt nok unna til at man finner trygge, lovlige alternativer.

Og så ønsker jeg at gang- og sykkelveier får tydelig merkede og lett tilgjengelige inn- og utveier, slik at man ikke halvveis oppe i en lang oppoverbakke blir utsatt for aggressive, farlige kjøremønstre fordi man tydeligvis skulle krysset en grøft for å være et annet sted. Hvem vet, kanskje de blir lettere å bruke for folk med mobile rullestoler også.

Vårrengjøring

Hvert eneste år heter det seg at byen skal være ren til 17. mai.

Men er det noen grunn til å utsette feiing til seneste mulige tidspunkt?

Etter at snøen gikk (før den korte gjesteopptredenen 8. og 9. april) i Oslo har det vært over en måned med skitt, søppel, glass og grus i veikantene og på fortauene.

"Hva så," tenker vel de fleste, "det er jo ingen som kjører der."

Men det er det jo: syklistene, trafikantenes kanskje mest utskjelte store gruppering. Sykkelfeltene er beleilig nok laget som 1-2 meter tynne striper i veikanten, en passe plass å slippe glassflasker, feie knuste lykter inn i, å parkere i, å feie søppel fra fortauet over i, osv.

Det er også et passende sted å ha kumlokk med dårlig asfalt rundt, langsgående rister, og langsgående asfaltkanter som slutter ved feltskillet, bare for å gjøre det ekstra spennende for syklister som vil gjøre unnamanøvre. Ja, for syklister kan jo også bli nødt til å gjøre en omvei på 1-2 meter sideveis, og det er det jo ikke plass til i eget felt. Ihvertfall ikke når det står en bil der etter en sjåfør som "skal bare".

En annen sak er jo at det er fristende å late som om den stiplede linjen til sykkelfeltet er en usynlig barriere som hindrer syklisten i å komme over i feltet til venstre, i det minste skulle man tro det etter å ha sett passeringsavstand, eller hvor brede de vanlige feltene lages. Noen steder vil en buss eller lastebil fylle hele sitt eget felt og dermed tangere den stiplede linjen, mens syklisten bare har 30-40 cm margin til f.eks. å falle på.

Dette er neppe noe stort problem når det er vinter og det likevel ligger snøhauger der, og sykkelfeltene knapt nok er i bruk.

Men med våren kom syklistene, og de syklistene som ikke bruker traktorhjul må stadig ut i kjørefeltet tiltenkt biler og busser eller opp på fortauene (som man selvsagt feier en uke eller to i forkant), og følgene av sløvheten med rengjøring rammer dermed mer enn én trafikantgruppe.

Som om ikke det er nok, så skulle man jo tro at det gikk litt planlegging i hvor man plasserte disse sykkelfeltene, og hvordan man dermed håndterte forholdet til andre trafikanter. Men nei; feltene slutter brått og uten forhåndsvarsel i busslommer, en bonus for farlige situasjoner enten det er sykkelen som prøver å komme forbi på høyre eller venstre side av bussen, eller bussen som skal inn på eller ut fra holdeplass. Hvem som har skylden er ganske irrelevant når noen ligger der og blør.

Men hva kan man gjøre?

Jo, det første man kan gjøre er å starte vårrengjøringen litt tidligere, og start gjerne med de rutene hvor folk ferdes.

Så kan vi trafikanter se på hvordan vi kan integrere den økende mengden syklister med resten av trafikken. De smale feltene som syklistene har i dag er en dårlig vits, overfor syklistene, bilistene og fotgjengerne.