Tøft å kjøre trikk

Jeg har vært trikkefører i Oslo i noen år nå, men jeg har nylig sagt opp.

Jeg leste en veldig god artikkel i LOs Fagbladet med tittelen "Drapsdom kan stanse trikken", omhandlende ulykken på Sinsenterrassen 27. mai 2007. Der påpekes det flere ganger at flere trikkeførere har sagt at de vurderer å slutte dersom dommen blir stående. Jeg var en av dem, men har kommet frem til at jeg ikke har tid til å vente. Det tør jeg ikke.

Helt siden tiltalen kom, har jeg fortløpende vurdert om jeg skal slutte. Jeg bestemte meg i våres. Nesten hver dag kjører jeg trikk med hjertet i halsen. Det kryr av uoppmerksomme, uforsiktige og direkte frekke mennesker i byen vår. Mange er flinke og forholder seg korrekt, men altfor mange skaper svært ubehagelige og farlige situasjoner for trikken i trafikken.

Mitt inntrykk er at den generelle stemningen blant befolkningen er at trikken er en bølle som ikke tar hensyn, og som truer seg fram. Min påstand er at det er én grunn til at vi ikke har mange dødsulykker hver eneste dag: Fordømt dyktige, forutsigende, sikkerhetsivaretagende og omtenksomme trikkeførere. Vi fortjener langt mer ære og respekt enn vi får.

Jeg føler meget sterkt på meg at det bare er et tidsspørsmål før jeg er involvert i en alvorlig ulykke, som jeg ikke har skyld i eller kunne unngått. Samtidig føler jeg at samfunnet, media, politiet, påtalemyndighet og dommere ikke behandler oss vognførere med den respekten vi fortjener, og langt mer alvorlig: De dømmer oss for uaktsomt drap, når man i realiteten tvert i mot har vært aktsom, og pålegger oss et ansvar som er umulig å ivareta. Dette er så grovt, og så skremmende, at jeg tør ikke være trikkefører mer. Jeg vet også at jeg ikke er alene om disse tankene.

Mer informasjon om trikken og sikkerhet.

To alvorlige hendelser

Den siste uken har to alvorlige hendelser hvor bussen er innblandet funnet veien til avisoverskriftene i Oslo.

Den ene hendelsen fant sted der 30-bussen kjører ut fra Herslebs gate og inn i Trondheimsveien retning sentrum. På et eller annet vis har bussen kollidert med en syklist:



I følge avisartikkelen ble syklisten påkjørt i fotgjengerfeltet. Jeg vil på rent generelt grunnlag minne om at syklister IKKE har fotgjengerens rettigheter i et fotgjengerfelt.

Dette er et lyskryss hvor bussen kjører svært sakte selv når man er så heldig å slippe å måtte stoppe for rødt lys. Det ser kanskje ikke slik ut for folk uten erfaring med å kjøre store kjøretøyer, men i dette krysset er det svært trangt. Rette vedkommende hos oss forsøker, så langt resultatløst, å få ansvarlig myndighet til å flytte stopplinjen (der den røde personbilen står) lenger unna krysset. Vi håper det skjer noe før sommeren, for da begynner det å gå leddbusser på linje 30...

Jeg vet ikke hvor syklisten kom fra, og skal derfor ikke forsøke å mene noe om hendelsesforløp eller skyld. Det er dette politiet er ansatt for å gjøre.

Føreren ble fratatt sertifikatet på stedet. Dette er en praksis som fagforeninger i hele transportbransjen er sterkt imot. (enda en link her) Nylig ble også politiet dømt til å erstatte tapt arbeidsinntekt samt betale oppreisning til en sjåfør som var uten sertifikat i 11 dager (dessverre ingen link her, leste det i et fagforeningsblad og finner det ikke på nettet).

Den andre hendelsen skjedde noen dager senere, litt lenger borte i Trondheimsveien, da en syklist ikke fikk lov til å ta med seg sykkelen sin på en overfylt 31-buss. Det kom til munnhuggeri mellom syklisten og sjåføren, før syklisten til slutt gikk til angrep på sjåføren:



Her står bussen og sperrer all trafikk i kollektivfeltet i Trondheimsveien midt i ettermiddagsrushet, mens syklisten blir arrestert og tiltalt for ordensforstyrrelse, vold mot offentlig tjenestemann og legemsbeskadigelse. Sjåføren var ikke i stand til å kjøre videre etter angrepet.

Problemer for UniBuss i Vestfold

Ved nyttår overtok UniBuss anbudskjøring i Vestfold.

Siden har det ikke vært så mye jeg har hørt om det, og kanskje med god grunn. Det ser jo ut til at det slett ikke går bra.

«selskapet som trafikkerer bussrutene i Tønsberg-området, Unibuss, har vært involvert i flere store ulykker den knappe måneden de har hatt jobben.»

«Alle sjåførene i Nettbuss fikk tilbud om å fortsette å kjøre rutene under Unibuss. Etter å ha sett arbeidsplanen fra sin nye arbeidsgiver, gikk imidlertid flere av sjåførene til Tønsbergs Blad og sa at de fryktet kaos.»

Jeg merker meg følgende blant tingene sjåførene er bekymret over:

«Blant annet vil man få inntil fem timers pause på dagtid»

Dette kalles deltskift, og det er en konsekvens av at det går flere busser i rushet enn midt på dagen. Arbeidsdagen for en bussjåfør blir derfor noen ganger delt. Det betales et deltskifttillegg for denne pausen, og pausen er selvsagt fritid. Det følger naturlig at ikke alle kan ha denne pausen, for da ville det jo ikke gått busser midt på dagen. Merk at det faktisk er rift om deltskiftgruppene i Oslo, for disse gruppene har helgefri.

«sjåfører som kommer inn på sentralen i Tønsberg skal ut av bussen og over i en ny på en annen rute på samme minutt.»

Det høres jo ikke bra ut. Her håper jeg det er en misforståelse ute og går.

«Sjåførene er også irritert over at de overtar en buss på et sted og skal levere den fra seg på et annet sted.»

Dette er ganske utbredt hos oss, typisk at man henter ut bussen på garasjen og leverer den fra seg på en endestasjon når man er ferdig for dagen. I slike tilfeller har vi alltid enten avløserbil for å komme oss tilbake til startstedet, eller lønnet reisetid tilbake til startstedet.

«Du skal egentlig ut og stille speilene når du setter deg inn i en ny buss, men det er det ikke tid til»

Jo, slikt er det tid til. Slikt TAR MAN SEG TID TIL! Man går ikke på akkord med sikkerheten bare fordi man har dårlig tid. Om samtlige sjåfører melder fem minutter sen avgang fordi man måtte justere førermiljøet i den nye bussen, skjer det nok ting etterhvert.

«Sånn situasjonen er for sjåførene i dag, tør de ikke drikke kaffe før de setter seg i bussen fordi de ikke en gang rekker å gå på do etter fire og en halv times arbeid»

Igjen, slikt tar man seg tid til. Man er aldri så sen, og har aldri så dårlig tid, at man ikke rekker å gå på toalettet. Men meld fra FØRST, om du regner med å bli sittende en stund...

I bunn og grunn er det dette som er anbud i et nøtteskall. Oppdragsgiveren skal spare penger, og gjør det ved å sette forskjellige busselskaper opp mot hverandre. Hvor er det disse selskapene egentlig kan konkurrere på pris?

Ikke på lønn. Tariffavtalen er den samme uansett busselskap.

Busselskapene kan spare penger på å bruke billigere busser, ikke minst ha færrest mulig busser (søndager på vår egen linje 54 har jeg snakket om før), på å unngå skader, på å ha en myk kjørestil som sparer diesel (uforenlig med stramme rutetider), og på å sørge for at bussene kjører minst mulig utenfor rutekjøringen (derfor avløsning andre steder enn man begynner).

UniBuss anser at de er 6,5 millioner flinkere på dette enn hva det forrige driftsselskapet var. Det er KLART sjåførene fra det selskapet får granatsjokk når de møtes av en bedrift med et helt annet fokus på effektivitet.

Og UniBuss kan dette. Jeg tør å påstå at ingen andre busselskaper i landet har den samme erfaringen med bybussdrift. Det er bare å se på alle anbudene vi vinner. Årsregnskapene er offentlig tilgjengelige, det går rundt -- faktisk også med overskudd.

Men igjen. Man går aldri på akkord med sikkerheten. Rutetidene (og annet tidspress) kommer ALLTID i annen rekke.