Stilstudie fra Kvadraturen

Mange har lurt på hvorfor det ofte går så uhyggelig tregt å komme seg gjennom Tollbugata. Vi har jo kollektivfelt hele veien nedover der.



Som vi ser av den nonchalante fotgjengeren midt i bildet står det helt stille her.

Det er egentlig ganske sjelden at det er buss eller trikk som står i veien på denne måten, som oftest er det personbiler som helt plutselig og uten skyld (nåvel) er kommet i skade (nåvel igjen) for å sperre kollektivfeltet, der de kommer fra en sidegate og skal inn i et felt som allerede er fullt av biler. Så fort og lett som floken løste seg for en ukes tid siden bare en MC-politimann viste seg frem med litt blinking med blålys, er det ikke skygge av tvil om at folk VET hva de driver med når de gjør slikt, de VET at de sperrer hele byen. De bare driter i det.

Problemer for UniBuss i Vestfold

Ved nyttår overtok UniBuss anbudskjøring i Vestfold.

Siden har det ikke vært så mye jeg har hørt om det, og kanskje med god grunn. Det ser jo ut til at det slett ikke går bra.

«selskapet som trafikkerer bussrutene i Tønsberg-området, Unibuss, har vært involvert i flere store ulykker den knappe måneden de har hatt jobben.»

«Alle sjåførene i Nettbuss fikk tilbud om å fortsette å kjøre rutene under Unibuss. Etter å ha sett arbeidsplanen fra sin nye arbeidsgiver, gikk imidlertid flere av sjåførene til Tønsbergs Blad og sa at de fryktet kaos.»

Jeg merker meg følgende blant tingene sjåførene er bekymret over:

«Blant annet vil man få inntil fem timers pause på dagtid»

Dette kalles deltskift, og det er en konsekvens av at det går flere busser i rushet enn midt på dagen. Arbeidsdagen for en bussjåfør blir derfor noen ganger delt. Det betales et deltskifttillegg for denne pausen, og pausen er selvsagt fritid. Det følger naturlig at ikke alle kan ha denne pausen, for da ville det jo ikke gått busser midt på dagen. Merk at det faktisk er rift om deltskiftgruppene i Oslo, for disse gruppene har helgefri.

«sjåfører som kommer inn på sentralen i Tønsberg skal ut av bussen og over i en ny på en annen rute på samme minutt.»

Det høres jo ikke bra ut. Her håper jeg det er en misforståelse ute og går.

«Sjåførene er også irritert over at de overtar en buss på et sted og skal levere den fra seg på et annet sted.»

Dette er ganske utbredt hos oss, typisk at man henter ut bussen på garasjen og leverer den fra seg på en endestasjon når man er ferdig for dagen. I slike tilfeller har vi alltid enten avløserbil for å komme oss tilbake til startstedet, eller lønnet reisetid tilbake til startstedet.

«Du skal egentlig ut og stille speilene når du setter deg inn i en ny buss, men det er det ikke tid til»

Jo, slikt er det tid til. Slikt TAR MAN SEG TID TIL! Man går ikke på akkord med sikkerheten bare fordi man har dårlig tid. Om samtlige sjåfører melder fem minutter sen avgang fordi man måtte justere førermiljøet i den nye bussen, skjer det nok ting etterhvert.

«Sånn situasjonen er for sjåførene i dag, tør de ikke drikke kaffe før de setter seg i bussen fordi de ikke en gang rekker å gå på do etter fire og en halv times arbeid»

Igjen, slikt tar man seg tid til. Man er aldri så sen, og har aldri så dårlig tid, at man ikke rekker å gå på toalettet. Men meld fra FØRST, om du regner med å bli sittende en stund...

I bunn og grunn er det dette som er anbud i et nøtteskall. Oppdragsgiveren skal spare penger, og gjør det ved å sette forskjellige busselskaper opp mot hverandre. Hvor er det disse selskapene egentlig kan konkurrere på pris?

Ikke på lønn. Tariffavtalen er den samme uansett busselskap.

Busselskapene kan spare penger på å bruke billigere busser, ikke minst ha færrest mulig busser (søndager på vår egen linje 54 har jeg snakket om før), på å unngå skader, på å ha en myk kjørestil som sparer diesel (uforenlig med stramme rutetider), og på å sørge for at bussene kjører minst mulig utenfor rutekjøringen (derfor avløsning andre steder enn man begynner).

UniBuss anser at de er 6,5 millioner flinkere på dette enn hva det forrige driftsselskapet var. Det er KLART sjåførene fra det selskapet får granatsjokk når de møtes av en bedrift med et helt annet fokus på effektivitet.

Og UniBuss kan dette. Jeg tør å påstå at ingen andre busselskaper i landet har den samme erfaringen med bybussdrift. Det er bare å se på alle anbudene vi vinner. Årsregnskapene er offentlig tilgjengelige, det går rundt -- faktisk også med overskudd.

Men igjen. Man går aldri på akkord med sikkerheten. Rutetidene (og annet tidspress) kommer ALLTID i annen rekke.

Ropemannen er identifisert

Det er ikke fritt for at jeg innimellom har lurt på hvordan han ser ut, denne fyren som er så flink til å rope holdeplasser. Mer enn én gang har han vært det eneste selskapet jeg har hatt på bussen i sene kveldstimer.

Her er han.

Mer fisketur

I dag observerte jeg en bilpatrulje fra Politiet som sto på post i rundkjøringen der vi svinger ned til Bryggetorget. Da jeg kjørte frem for å ta avgangen min, la jeg merke til at de hadde tatt en bil. Den ene politimannen sto ved førervinduet og snakket med føreren av bilen som sannsynligvis hadde kjørt i kollektivfeltet, mens den andre politimannen sto litt i bakgrunnen og hutret i snøværet.

Jeg følte med ham. Jeg hadde tenkt å gi ham tommelen opp idet jeg passerte, men han så bare ned i bakken. Ingen god dag på jobben?

31-bussen gjør det igjen

Jeg har ved flere anledninger hengt ut busslinje 31 i denne bloggen.

Ikke at jeg har noe imot linje 31, men sjåførene på denne linjen gjør påfallende ofte dumme ting. Som dette, i går:



31-bussen står i høyre felt (kollektivfeltet) i Tollbugata, og skal svinge inn i Skippergata. Idet lyset blir grønt setter bussen av gårde, uten å bry seg om vikeplikten for trafikken i venstre felt. Skolebilen skulle rett frem, men måtte foreta en unnvikende manøver for å unngå sammenstøt med bussen.

Trenger jeg egentlig å skrive mer? Lyset er blitt rødt igjen, 31-bussen står stille, skolebilen står stille, taxien rygger for å gi skolebilen plass, og jeg har stått stille siden før det ble grønt.